Første dag på valpekurs for Luna

I dag har vi vært på valpekurs. Første dag med praksis, etter at vi hadde en tretimers teorisamling forrige uke. Da fikk ikke Luna være med, men onkel og tante fra Vesterålen var hundevakt da.

Vi var spente, pakket en ryggsegg med vann, vannskål, godis, kort lenke og lang lenke. 7 hunder med eiere møtte opp, og alle var like spente på om vi skulle lære noe i dag.

Luna var veldig flink, roet seg ned selv om det var mange andre der. Lystret på "se her" og fikk masse godis. Lystrer på sitt, og fikk ros av kursleder Berit. Både far og mor fikk prøve seg. Hundene fikk seg en kort pause underveis og Luna hvilte litt i buret sitt i bilen.

En time gikk fort. Plutselig var vi ferdig og det virket som Luna syntes det var helt greit å komme hjem igjen.

Vi gleder oss til å møte Berit og de andre på kurset neste tirsdag, og skal øve masse i mellomtiden.

Hvorfor fikk vi oss hund?

For noen år siden, to eller tre, var det et barnebarn som ønsket seg inderlig en hund. Det å få seg et husdyr er jo ikke alltid så enkelt. Hunder skal mates, oppdras og luftes. De blir ikke borte, og man kan ikke overlate dem til seg selv lenge av gangen. En valp skal jo dessuten ikke være alene hjemme så lenge av gangen. De må tilvennes.

Da tenkte vi at kanskje mormorfarmor og morfarfarfar kunne ha hunden men vi kunne dele den. Liksom eie den litt alle sammen, men at den bodde her hos oss.

Det gikk en stund og vi glemte det nesten bort. Helt til en dag vi kom ut av hoveddøren og der sto det en mann med en liten, sort hund med litt bustete og krøllete pels. Sånn ville vi ha.

Det skulle gå en stund før vi fikk muligheten til å få denne hunden. Det var mange som ønsket seg en slik, og ikke så mange kenneler med denne fargen. Vi ønsket nemlig en sort dvergschnauzer.

Endelig kom det melding. Det var en liten tispe klar for oss. Gjett om 8 uker var lang tid?



På bildet her er hun ca 3,5 mnd

Luna

Luna er en dvergschnauzer, født 29 mars 2017. Hun var bitteliten da vi fikk henne. Det var bare to av valpene i kullet som overlevde. Hun har en bror i Buskerud.

Hun tok ikke store plassen i fanget da hun kom til oss.


Hun har vært på båt-tur i Vesterålen. Var litt trøblete med den redningsvesten i starten. Den minste størrelsen var litt i største laget, og hun tippet.              

Hun koste seg i fjæra, og i sjøen i Vesterålen.

Lang tur i bobil, men hun liker seg der også.
Vi har forsøkt å ha henne i sele, sittende i setet slik at hun kunne følge med. Det virket som hun ble stresset av det. Buret derimot, der ser det ut som hun koser seg.
I personbilen trives hun også godt i buret, legger seg gjerne ned og sover.

Bur ja. Vi bruker bur. Luna sover i buret sitt om natten, og det hender hun går inn der og legger seg på dagtid også. Det er et bur Stein har laget i tre og netting. Stort og fint, hun får plass til både vann og matskål. Det er rommet hennes. Fra plassen sin der kan hun følge med oss i stuene og på kjøkkenet.

Første natta i sitt nye hjem sov hun i buret på vårt soverom, trygt og godt. Fra andre natt har hun sovet nede mens i har soverom i andre etasje. Hun har sovet hele natten, hver natt (minus 1, den natten vi kom hjem fra ferie midt på natten og hun måtte venne seg til huset vårt igjen). Da pep hun i noen minutter før hun la seg ned. Ellers er det stille fra vi går til køys.

Hverdagen etter ferien kom og jeg står opp kl 6. Luna er like overrasket hver morgen når jeg kommer ned trappa. Dette er for tidlig, men etter noen minutter får jeg lokket henne ut. Vi må jo ut på utsiden litt. Må bæres ut på plenen. Vått i gresset må vite. Gjør det hun skal og er sjeleglad for at vi kan gå inn og kose i noen minutter før jeg må ut. Da legger hun seg fint i buret og tar seg en strekk til frem til nestemann står opp.

Vi har fått hund!

I mai var det endelig klart. 25 mai, for å være mer presis. Kennel Dolma Ling i Nissedal var målet, vår dvergschnauzer var 8 uker og klar for oss. Du verden som vi gledet oss! Vi hadde ventet lenge på henne.

Vi hentet hjem denne søte lille valpen, og henne kan du få vite mer om.



Kennelen hadde gitt henne navnet Ester Williams og vi ventet til vi hørte hvilket navn de hadde til henne før vi valgte. Siden jeg har hatt en grandtante som het Ester var ikke det noe vi ønsket å bruke til daglig. Det ble familieråd, alle fikk komme med innspill. Når vi sier alle, er det da tre barn (voksne), to svigerbarn og tre barnebarn. Mange forslag, men vi valgte til slutt Luna.

Nå er Luna faktisk allerede 4,5 mnd - snart 5. Følg med, så får du høre fortsettelsen.