Fjelltur med Luna

Nå er det et halvår jeg ikke har skrevet innlegg om Luna, dvergschnauzeren vår. Jeg kommer sikkert tilbake til litt etter hvert. Har jo forresten skrevet om depresjonen hennes, etter napping, men det er jo historie.

Denne helgen har vi vært til fjells. Luna har vært litt stresset, men har kost seg også.

Vi kjøpte oss nemlig campingvogn med spikertelt på Blefjell, i tillegg til den bobilen vi har...den snekka vi har...og gården i Vesterålen...og huset i Horten. Pådrar oss litt av hvert.

Vi dro til fjells på lørdag, det var overskyet og kaldt, men fint å være ute.

Natten gikk bra, Luna sov ikke i bur i natt, var løs i vogna. Det gjorde at hver gang jeg snudde meg, så var hun borte og kontrollerte at alt var bra med meg før hu la seg enten ved siden av senga mi eller løp tilbake i senga si som var tatt med fra Horten. Lite søvn på henne med andre ord, for det var varmt i vogna og jeg kastet meg litt rundt omkring...litt mye:)))

Vi var tidlig oppe i dag og fikk med oss OL-avslutningen til Marit Bjørgen før Stein tok seg en liten skitur. Det syntes ikke Luna var noe greit. Hun sto i sofasetet og kikket ut av vinduet mens hun peip, hele tiden mens Stein var borte....

Lurer på om ikke hun trenger litt napping i ansiktet nå, forresten, så hun ser litt ordentlig.

De rykker stadig fremover i køen.... Eldst i flokken og blir ikke vant til det

I dag ville mamma fylt 87 år, vi var innom kirkegården på tur ned fra fjellet.
Mamma elsket tulipaner. Hun syntes det var den vakreste blomsten. I dag fikk hun tulipaner.

Det var mye snø på kirkegården. Så mye snø at jeg hadde problemer med å finne gravstøtta. Siktet meg inn, og fant den. På toppen er en liten fugl. Snøen var så hard at jeg ikke forsøkte å fjerne noe mer enn det du ser på bildet her.

1 mai vil det være 5 år siden mamma døde. I juli er det 3 år siden pappa døde. Jeg rykket opp, som eldstemann i søskenflokken. Nesten som når du ringer et firma og blir satt på vent, de rykker stadig fremover i køen. Rart.....

Og tulipanene, de blir rådyrmat tenker jeg.

Hunder kan bli deprimert

Luna, vår dvergschnauzer født i mars 2017, røyter ikke. Hun må nappes.

Det diskuteres mye blant dem som har schnauzere om de kan klippes eller om de må nappes. Foreløpig ønsker vi å ivareta pelsen hennes, ved å nappe, for at den skal ha den misjonen den er tiltenkt. Det er to lag med pels, en ullpels underst og en striere som hindrer vann å trekke inn utenpå.

Vi tok Luna med oss til kennelen i november for å lære å nappe. I fire og en halv time ble hun nappet og stelt, det var ikke noe hyggelig å se henne, men det virket ikke som det var vondt. Innimellom klaget hun, kanskje det lugget litt da.

Valper har ofte litt lite pels på hodet. Det fikk Luna merke. Hun ble skallet, hele hodet var hvitt og hårløst. Det gikk hardt inn på henne. Halen, som hadde vært litt rufsete ble også nappet, og skrekken hun følte når hun så den kan nesten ikke beskrives. For å slippe å se den så satte hun seg på den, gjemte den unna. Hun krabbet under sofa og gjemte seg, selv om det egentlig ikke var plass til henne der. Hun slet faktisk med depresjon i 14 dager før hun begynte å akseptere seg selv slik hun så ut.

Nå har det grodd ut igjen for lenge siden, og vi har lovet å ikke  lugge av henne så mye videre, og i alle fall ikke på hodet.

Litt av det Vesterålen kan by på, en sommerdag eller to.

Vel, riktig nok er det ikke det varmeste badevannet vi kjenner til, men det er jammen det reneste.

Ikke mange steder kan by på strender som dette, hvite sandstrender. Vesterålen kan.

 Desserten både til jul og andre merkedager hentes rett utenfor døren. Vesterålen byr på.

Slike delikatesser plukkes fra sjøen rett utenfor, bare en liten båttur unna. Med det rene havet er det ingen fare å spise det heller.

En liten tur på sjøen og middagen er berget. Sunn og god kost som både stor og liten liker.

Ørret fra sjøen fiskes på stang fra båt rett utenfor land. Stor glede for alle når den biter på og trekkes om bord i båten. Delikatesse.

All aktivitet gjør små og store slitne og noen passer på å blunde når sjansen byr seg. Må lades litt innimellom.

Rederlivet.... Båtlivets gleder

Tro det eller ei, men vi nærmer oss storrederi når det gjelder sjøgående fartøy;)

Samme helg som vi hentet Luna hjem til oss, kjøpte vi båt. En 27 fots tresnekke, 50 år gammel, bygd på Jeløya ved Moss. Hele båten er mahogny. Motoren er en 50 år gammel Albin, tosylindret diesel. Her er det jobb å få:)

 Luna koste seg om bord der. Sommeren 2017 ble det ikke mye båtliv i Horten, det blåste hele sommeren og innbød ikke til mye sjøliv.

 Vi dro til Vesterålen, hvor sjøen viste seg fra en helt annen side. Det ble noen stunder i en av de to båtene vi har der. Fisk ble det også:)

 Både barn, barnebarn og hund trivdes med redningsvester på.

 Ja, og så var det kajakkene da. Dem fraktet vi nordover, og der blir de. To av dem også, såklart:) Det er nok mens vi er der vi har best tid til å bruke dem. Ja, og så var det det der med vind og bølger da. Mindre av dem i Vesterålen enn i Horten.

Valpen Luna vokser

Luna, som kom til oss 25 mai i fjor har vokst og utviklet seg. Innimellom lydig og flink, andre ganger helt uten styring. Vi som alltid har ment at hund er hund og skal håndteres deretter, vi skjemmer bort.

Nå er hun snart 11 mnd, men vi har opplevd mye sammen de siste 9.

Her kommer et knippe bilder.

Disse er fra juli 2017, både i Vesterålen og i Horten. Luna er glad i å være ute på tur med oss, men ikke veldig flinkt til å gå pent i bånd bestandig.

Barndomshjemmet, endringer

På besøk på "gamle tomter"

Barndomshjemmet er voldsomt endret.

Rart, og litt sårt.

Aldri mer se det huset som foreldrene vår bygde i 62 og som vi flyttet inn i, i 63.