I morges var jeg trøtt! Stuptrøtt!
Det regnet, håret burde vært klippet, jeg hadde "ikke noe å ha på meg", kikket i speilet før jeg skulle gå på jobb og var temmelig nede...
Jeg kom plutselig til å tenke på en dag da barnebarnet og jeg satt ved siden av hverandre på gulvet med bena strukket ut foran oss. Mitt herlige barnebarn utbrøt: "mormor, så lange beiner du har!"
Det er av barn og fulle folk man får sannheten, er det ikke?
Her sto jeg med mine 160 cm og var litt nedfor, men rettet ryggen og kneiste med nakken. I det jeg "seilte" ut døra tenkte jeg. So what, jeg har jo lange beiner! Og snart er det sommer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar