Jeg har skrevet tidligere om turer/besøk innom hos mamma, som ikke var helt i form. Det har blitt nokså mange turer opp på besøk de siste månedene. I går ble en fantastisk dame stedt til hvile.
Heldigvis fikk hun slippe nå......fikk fred og ro. Tilbake sitter vi, med sorg og tristhet.
Mamma var en dame som satte andre foran seg selv, en dame som har opplevd enormt mye men som aldri tok stor plass i rommet. Denne damen syklet søndagstur fra Oslo til Hamar..og tilbake, i sin ungdom. Hun syklet søndagstur fra Oslo til Moss, tok fergen over til Horten og syklet tilbake til Oslo....gamle Lierbakkene. Hun syklet til Hamburg og til Bergen, hun gikk fotturer i Jotunheimen alene og sammen med andre.
Hun begynte å arbeide som 14 åring. Et år hadde hun også som kontordame på GSV før hun gikk ombord i Lyngenfjord som messepike og traff min pappa. 4 aktive barn fulgte hun opp.
Hun var mitt store forbilde!
I tillegg til jobb utenfor hjemmet, som faktisk var litt uvanlig den gang, sydde og strikket hun til oss ungene. Hun hadde også tilleggsjobber. I mange år hadde hun skrivemaskinkurs for Scheidegger, hun strikket for Husfliden, reiste rundt og intervjuet folk, påtok seg serveringsjobber. Jeg kan samtidig ikke huske at hun ikke var tilstede. Hun var der for oss, alltid!
Politiker var hun jo også, satt i bystyret. Alltid opptatt av hva som rørte seg i samfunnet. Det var hun helt til det siste. Før hun ble innlagt på sykehus leste hun aviser på nettet hver eneste dag.
I alt fire hofteoperasjoner måtte hun gjennom fra 40 års alderen. Senere ble det hjerteinfarkt, drypp, slag, pacemaker osv. ALDRI klagde hun! Da hun våknet en morgen og hadde mistet synet på et øye var tanken..hm, sette på vaskemaskin og kaffevann. skal tro om det er mer jeg må gjøre før det andre lyset går? Mamma i et nøtteskall. Vi hadde ofte samtaler under tre øyne:)
Hun døde 1 mai. En uke senere, 8 mai, på frigjøringsdagen som hun i 1945 tilbrakte på orkesterplass på KarlJohansgate iført speideruniform ble hun begravet. 4 jagerfly tok svipp oppom byen og hilste, på sin runde for å markere frigjøringsdagen.
Tidlig 2 mai fant vi et utklipp med dette diktet i mamma's håndveske.
“Stå ikke ved min grav og gråtOg det stemmer jo med alt du var! Du er i oss!
jeg er ikke der.
Jeg sover ikke –
Jeg er de tusen vinders blåst
jeg er snøkrystallers frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng
og høstregnet som væter kinn.
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg de tusen fuglevingens sus.
Når du sovner inn i nattens silde
er jeg de milde stjerners lys.
Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg døde ikke –”
Allikevel vil vi en tid gråte, være triste.. samtidig som vi minnes alt det flotte vi opplevde sammen. Det ble et alvorlig stort tomrom etter deg, mamma!
Takk for alt du var for oss mamma!
Hvil i fred!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar