Fra barnemunn 2

Omtrent et år er passert siden nyttårsaften da mormor stilte i det gamle svarte glittpølseskinnet. Barnebarnet var blitt fem og noe, og var på helgebesøk hos mormor og morfar, helt alene.

Alenehelgebesøk betyr soving for alle i storsenga. Denne gangen hadde morfar imidlertid jobb i helga så han stakk på et annet soverom for å slippe så mye armer og ben i virrvarr under sovingen.

Rolig natt og barnebarnet våknet ikke sånn forferdelig tidlig, men i godt humør og vi lå å skravlet en stund før vi sto opp. Plutselig ble hun litt lei seg, for hun savnet oldemorene sine. Vi snakket om disse to snille damene, min svigermor og min mamma, som var borte og som vi begge egentlig ønsket å ha med oss mye lengre.

På tur ned trappa snur 5 åringen seg til meg og sier om min svigermor: "ja,ja, hun hadde et pent hjem ihvertfall"

Og så var vi ikke lei oss lengre:)