mandag 16. april 2018

Luna har vært hos frisør!


Luna har vært hos frisør i dag. Tok noen timer for vi hadde latt pelsen bli litt voldsom. Vi får prøve å ikke la det gå mer enn tre mnd til neste gang. Flott ble hun da:)


Britt Brustad sitt bilde.




fredag 6. april 2018

Luna er 1 år!

Påskeferie i nord. Luna koser seg fælt sammen med mor og far på påsketur. Får være sammen med oss hele tiden.
Luna har fått løpetid. For andre gang. Første gang var da hun var 6 mnd, nå er hun 1 år og løpetid igjen. Begge gangene har hun fått løpetid i Vesterålen. Hun kommer kanskje til å ha et anstrengt forhold til det stedet:)))
Luna har fått bleie, og kommer så fint og stiller seg opp når hun har vært ute på tur så mor kan kle på bleia.
Luna fylte 1 år 29 mars. Vi koste masse. Hun fikk bare god mat og masse oppmerksomhet. Hipp hurra for Luna.

Vi har valgt helt riktig hund for oss. 160 mil en vei, ikke en lyd fra hun som lå i bur. Hun fikk gode pauser, men det ble selvfølgelig lange timer i buret. Hun var helt eksemplarisk.

160 mil var bare en vei. Vi skulle jo hjem igjen også. Kjøreturen startet kl 0545 og  vi tok kvelden kl 2300. Frøkna som hadde ligget i ro hele dagen koste seg sammen med oss til kl 0030, da la vi oss alle tre, og hun lå i ro ved siden av sengen min hele natten. Maken til flott hund.





søndag 25. februar 2018

Fjelltur med Luna

Nå er det et halvår jeg ikke har skrevet innlegg om Luna, dvergschnauzeren vår. Jeg kommer sikkert tilbake til litt etter hvert. Har jo forresten skrevet om depresjonen hennes, etter napping, men det er jo historie.

Denne helgen har vi vært til fjells. Luna har vært litt stresset, men har kost seg også.

Vi kjøpte oss nemlig campingvogn med spikertelt på Blefjell, i tillegg til den bobilen vi har...den snekka vi har...og gården i Vesterålen...og huset i Horten. Pådrar oss litt av hvert.

Vi dro til fjells på lørdag, det var overskyet og kaldt, men fint å være ute.

Natten gikk bra, Luna sov ikke i bur i natt, var løs i vogna. Det gjorde at hver gang jeg snudde meg, så var hun borte og kontrollerte at alt var bra med meg før hu la seg enten ved siden av senga mi eller løp tilbake i senga si som var tatt med fra Horten. Lite søvn på henne med andre ord, for det var varmt i vogna og jeg kastet meg litt rundt omkring...litt mye:)))

Vi var tidlig oppe i dag og fikk med oss OL-avslutningen til Marit Bjørgen før Stein tok seg en liten skitur. Det syntes ikke Luna var noe greit. Hun sto i sofasetet og kikket ut av vinduet mens hun peip, hele tiden mens Stein var borte....



Lurer på om ikke hun trenger litt napping i ansiktet nå, forresten, så hun ser litt ordentlig.

De rykker stadig fremover i køen.... Eldst i flokken og blir ikke vant til det

I dag ville mamma fylt 87 år, vi var innom kirkegården på tur ned fra fjellet.
Mamma elsket tulipaner. Hun syntes det var den vakreste blomsten. I dag fikk hun tulipaner.

Det var mye snø på kirkegården. Så mye snø at jeg hadde problemer med å finne gravstøtta. Siktet meg inn, og fant den. På toppen er en liten fugl. Snøen var så hard at jeg ikke forsøkte å fjerne noe mer enn det du ser på bildet her.


1 mai vil det være 5 år siden mamma døde. I juli er det 3 år siden pappa døde. Jeg rykket opp, som eldstemann i søskenflokken. Nesten som når du ringer et firma og blir satt på vent, de rykker stadig fremover i køen. Rart.....
Og tulipanene, de blir rådyrmat tenker jeg.

torsdag 22. februar 2018

Hunder kan bli deprimert

Luna, vår dvergschnauzer født i mars 2017, røyter ikke. Hun må nappes.

Det diskuteres mye blant dem som har schnauzere om de kan klippes eller om de må nappes. Foreløpig ønsker vi å ivareta pelsen hennes, ved å nappe, for at den skal ha den misjonen den er tiltenkt. Det er to lag med pels, en ullpels underst og en striere som hindrer vann å trekke inn utenpå.
Vi tok Luna med oss til kennelen i november for å lære å nappe. I fire og en halv time ble hun nappet og stelt, det var ikke noe hyggelig å se henne, men det virket ikke som det var vondt. Innimellom klaget hun, kanskje det lugget litt da.

Valper har ofte litt lite pels på hodet. Det fikk Luna merke. Hun ble skallet, hele hodet var hvitt og hårløst. Det gikk hardt inn på henne. Halen, som hadde vært litt rufsete ble også nappet, og skrekken hun følte når hun så den kan nesten ikke beskrives. For å slippe å se den så satte hun seg på den, gjemte den unna. Hun krabbet under sofa og gjemte seg, selv om det egentlig ikke var plass til henne der. Hun slet faktisk med depresjon i 14 dager før hun begynte å akseptere seg selv slik hun så ut.

Nå har det grodd ut igjen for lenge siden, og vi har lovet å ikke  lugge av henne så mye videre, og i alle fall ikke på hodet.

Litt av det Vesterålen kan by på, en sommerdag eller to.


Vel, riktig nok er det ikke det varmeste badevannet vi kjenner til, men det er jammen det reneste.

Ikke mange steder kan by på strender som dette, hvite sandstrender. Vesterålen kan.
 Desserten både til jul og andre merkedager hentes rett utenfor døren. Vesterålen byr på.

Slike delikatesser plukkes fra sjøen rett utenfor, bare en liten båttur unna. Med det rene havet er det ingen fare å spise det heller.

En liten tur på sjøen og middagen er berget. Sunn og god kost som både stor og liten liker.

Ørret fra sjøen fiskes på stang fra båt rett utenfor land. Stor glede for alle når den biter på og trekkes om bord i båten. Delikatesse.

All aktivitet gjør små og store slitne og noen passer på å blunde når sjansen byr seg. Må lades litt innimellom.

Rederlivet.... Båtlivets gleder

Tro det eller ei, men vi nærmer oss storrederi når det gjelder sjøgående fartøy;)

Samme helg som vi hentet Luna hjem til oss, kjøpte vi båt. En 27 fots tresnekke, 50 år gammel, bygd på Jeløya ved Moss. Hele båten er mahogny. Motoren er en 50 år gammel Albin, tosylindret diesel. Her er det jobb å få:)

 Luna koste seg om bord der. Sommeren 2017 ble det ikke mye båtliv i Horten, det blåste hele sommeren og innbød ikke til mye sjøliv.
 Vi dro til Vesterålen, hvor sjøen viste seg fra en helt annen side. Det ble noen stunder i en av de to båtene vi har der. Fisk ble det også:)
 Både barn, barnebarn og hund trivdes med redningsvester på.


 Ja, og så var det kajakkene da. Dem fraktet vi nordover, og der blir de. To av dem også, såklart:) Det er nok mens vi er der vi har best tid til å bruke dem. Ja, og så var det det der med vind og bølger da. Mindre av dem i Vesterålen enn i Horten.